Det finnes to forskjellige linskjorter, begge med broderi på krage og mansjetter. Den ene har ranker og stiliserte blomster brodert med kjedesting, attersting og grunnsøm. Dette skjortebroderiet kalles «Roser og knuter». Den andre skjorten har sikksakk-mønster brodert med plattsøm og kontursting. Begge skjortene lukkes med en halssølje og mansjettknapper i oksidert eller forgylt sølv. Det brukes samme skjorter til alle Romeriksbunadene.
Beltestakk fra Telemark er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.
Beltestakk fra Telemark er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
Den gamle, broderte Vestfoldbunaden, også kjent som Segerbrandtbunaden, er en sann skatt fra vår kulturarv, designet av den talentfulle Petrine Segerbrandt på begynnelsen av 1900-tallet. Med kjærlighet og dedikasjon forhandlet hun bunaden gjennom egen forretning helt til hun var over 90 år. I 1969 tok Vestfold-Stua over eneretten til å selge den, og i 2020 ble disse rettighetene overdratt til Bunader Oslo. Nå er det kun hos oss man kan få tak i den originale bunaden, noe vi er utrolig stolte av. Denne bunaden er en fri komposisjon, uten direkte røtter i folkedrakttradisjonen i Vestfold, men broderiene henter inspirasjon fra gamle tekstiler funnet i fylket. Med farger som rustrødt, gult og lys mosegrønt, skapes det et vakkert kunstverk på hvert plagg. Bunaden kommer i blå, hvit og sort klede, hvor de spesielle fargene ble oppdaget i det majestetiske Osebergskipet. Vi tilbyr også den i lyseblå, slik at du kan finne din perfekte nyanse. Hos oss får du ikke bare en bunad, men et kunstverk skreddersydd til deg. Vi tilbyr måltaking via Skype, Messenger eller Facetime for de som ikke kan komme til vår butikk i Drøbak. Hvert sjal og hver cape er laget i samme stoff og med tilsvarende broderier som på vesten og stakken, slik at helheten blir perfekt. På første øyekast kan denne bunaden ligne på bunaden introdusert i 1932 av Ragnar Nordby, men Segerbrandtbunaden har et kunstnerisk ullbroderi som dekker hele bunaden – fra vesten til skjørtet, vesken og alle ytterklær som sjal og cape. Det er også brukt to forskjellige vevde bånd som dekorative elementer; den smalere pynter ermer, nakke og frontåpningen på vesten, mens den bredere båndet pryder nedre del av skjørtet og linningen. Mønsteret på båndene ligner på de andre Vestfoldbunadene, men med sin egen unike farge og kvalitet på ullen. Vi er Norges eneste produsent med mer enn 20 års erfaring med den broderte Vestfoldbunaden, og hver eneste detalj blir utført med den største kjærlighet og presisjon. Velkommen til Bunader Oslo – der tradisjon og kvalitet går hånd i hånd, og hvor du kan få din drøm av en Vestfoldbunad, den originale Segerbrandtbunaden.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon. Prisen inkluderer bunad med veske og belte i brokadestoff. Skjorte, forkle, cape, underskjørt, hodeplagg, sølv og bunadsko kommer i tillegg.