Stoffet er i brokade, og det er tre forskjellige farger å velge mellom til livet; grønt, gyllent eller vinrødt. Rundt hals- og ermeringninger har livet en smal tittekant av stakkestoffet, og bak i ryggen er det spilesøm. Livet lukkes med skjulte hekter, og er sydd fast til stakken.
Stoffet i den sjøgrønne stakken er i toskaft ull, mens den røde stakken er i mønstret ulldamask. I 2008 startet Bunader Oslo også å tilby stakk i sort klede eller ulldamask. Nederst på stakken er det en sammenhengende, brodert bord som på folkemunne kalles «bartebroderi», og over denne et rokokkopreget blomsterbroderi. Alt broderiet er i benhvitt ull- og moulinégarn. Stakken er foldelagt, og i underkant har den en fingerheklet slitesnor i samme farge som livet.
Skjorten er i hvit lin med broderi i dobbel uttrekkssøm på krage og mansjetter. Det brukes ikke mansjettknapper, skjorten lukkes istedenfor med en knapp ved hvert håndledd, og en sølje i halsen.
Vesken lages i samme stoffet som stakken, og kantes med livstoffet. Broderiet er elementer av blomsterbroderiet på stakken. Veskelåsen er i messing eller plett.
Beltestakk fra Telemark er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.
Beltestakk fra Telemark er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.
Løkenbunad er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.
Bergensbunad hvit er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.
Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.
Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.
Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.
Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.