Det brukes både lin- og bomullsskjorter til bunadene fra Voss. Det fins utallige mønstre å variere med i broderiet, og flere teknikker er også i bruk. Til festbunaden i dag er svartsøm på halskrage, bringestykke og håndlinninger det vanligste for gifte kvinner. Svartsøm er små korssting med svart tråd på hvitt lin, i ulike geometriske formasjoner. Dette er samme type broderi som brukes på det ene koneskautet. Som alternativ kan skjortebroderiet vare i hvitsøm: holbeinsøm. Til festbunaden for ugifte brukes i dag mest hvitsøm; enten utskurdssøm eller tettsøm. Dette skillet mellom ugifte og gifte gjennom bruken av svartsøm på skjortene er et fenomen som har duk-ket opp i nyere tid. I folkedrakttida brukte ugifte som gifte alle variasjonene. Til vinterbunaden brukes det ikke heil skjorte, men en overdel som har halskragen og bringestykket fra skjorta, men den stopper nedenfor skuldrene. Dette plagget kalles for halsklede, og er dekorert med hvitsøm for både gifte og ugifte. Halsklede lages av tynt, hvitt lin.
Det finnes to forskjellige linskjorter, begge med broderi på krage og mansjetter. Den ene har ranker og stiliserte blomster brodert med kjedesting, attersting og grunnsøm. Dette skjortebroderiet kalles «Roser og knuter». Den andre skjorten har sikksakk-mønster brodert med plattsøm og kontursting. Begge skjortene lukkes med en halssølje og mansjettknapper i oksidert eller forgylt sølv. Det brukes samme skjorter til alle Romeriksbunadene.
Beltestakk fra Telemark er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.
Beltestakk fra Telemark er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.
AUSTEVOLLBUNAD er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.
Tysnes har hatt en lokalpreget draktskikk til etter 1900. I en periode ble Hardangerbunaden dominerende i dette området som mange andre steder i Hordaland, og en del holder fast ved a bruke denne som bunad fra Tysnes også. Men i tillegg har det gjennom mange år vært arbeidet med a rekonstruere den lokale folkedraktskikken til egne bunader fra Tysnes.
Askøybunad er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.
AUSTEVOLLBUNAD er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.
Kvinnebunad fra Austevoll er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.