Segerbrandtbunad sort Ella 346 Vestfold navn

Segerbrandtbunad Tiril sort 360

Vestfoldbunad-1956-modell rød par

Mariarty » Продукты » Hardangerbunaden HODEPLAGG

HODEPLAGG til Hardangerbunaden

Til bunaden brukes det både lin og bomull i skjortene. Noen skjorter er tett rynket i halsen og ved håndlinningene og kalles rukkeskjorte, mens andre har slette ermer og ikke rynker ved halskragen og kalles glatt skjorte. Rukkeskjorta er eldre enn den glatte. Både på halskrage, håndlinninger og i bringa er det broderi. Tradisjonelt var broderiet i bringa sydd direkte på skjortestoffet, på hver side av splitten. I dag blir det brodert på ei los bringelist. Det brukes samme skjorter til alle Hardangerbunader.

Vi oppfordrer deg til å gå gjennom våre pleieanbefalinger for de ulike komponentene i bunaden ved hjelp av vår detaljerte bruksanvisning.

Størrelser kan variere betydelig ved individuell søm, og det er viktig å ta nøyaktige mål for å sikre en perfekt passform.

Gjennom årene har vi utviklet et bredt utvalg av gavepakker for lojale kunder. Er du en av dem eller ønsker å bli det, sjekk ut noen av våre tilbud.

Her er de generelle betingelsene og i hvert enkelt tilfelle det er nødvendig å avklare i salgsavdelingen. Men det skader ikke å sjekke det ut på forhånd.

På lager

Prod. nr. 126100

Dimensjoner:

40xxs

42xs

44s

46m

48l

50xl

Pris:

12500

kes mange ganger om det stelles pent med og ikke blir utsatt for regn. Etter lang tids bruk ma skautet felles pa nytt. Skautet settes pa rundt en valk som gjerne er lag av papp og stoff. Valken skal vare tilpasset hodet. Til slutt festes skautet med knytebanda som sitter i hvert horne av skautet. Disse dekkes av skauteban-det som bindes pa til slutt. Det er dokumentert to ulike mäter for a sette opp haret med band i Hardanger. Den yngste typen er a flette häret med et band, og sä feste flettene rundt hodet sammen med ett eller to andre band, raude-bore og svartebore. Oppbindinga er noks lik den som var brukt pa Voss, men i Hardanger ligger flet-tene inntil hodet, mens de pa Voss stir ut i bue ved grene. Noen jenter med langt här bruker denne tra-disjonelle flettemäten til bunadbruk. En eldre mäte a sette opp haret pa er säkalt royrt här. Da vikles häret inn i et band, og legge sa i krans rundt hodet. Denne oppbindingsmäten er felles med mange andre steder i Hordaland, og ogsa i Tele-mark. Det blir i dag lagd kunstige utgaver av dette hodeplagget; bandet vikles rundt et passende mate-riale og lages ferdig som en krans til a tra ned pa hodet. Noen kvinner med langt har royrer det på tradisjonelt vis.

bundne fletter og royrt här ut av bruk. Jentene lot na de lange flettene henge nedover ryggen eller satte dem opp i en topp i nakken. Det er som regel denne yngste skikken med här uten noen form for band som er viderefort i bunadbruken. Forskjellen er helst at en i dag ser jenter med langt här som henger lost, og jenter med kort har i ulike motefrisyrer. Smä jenter har til bunaden brukt ei trestykkslue i rodt stoff med perlebroderi. Denne lua er antagelig ei dapslue, men har blitt brukt til bunaden helt siden den ble lansert som nasjonaldrakt. I den forste tida kunne en ogsa se voksne kvinner som bar dette hodeplagget til bunaden.

Andre skjorter

Vossabunaden SKJORTE

Det brukes både lin- og bomullsskjorter til bunadene fra Voss. Det fins utallige mønstre å variere med i broderiet, og flere teknikker er også i bruk. Til festbunaden i dag er svartsøm på halskrage, bringestykke og håndlinninger det vanligste for gifte kvinner. Svartsøm er små korssting med svart tråd på hvitt lin, i ulike geometriske formasjoner. Dette er samme type broderi som brukes på det ene koneskautet. Som alternativ kan skjortebroderiet vare i hvitsøm: holbeinsøm. Til festbunaden for ugifte brukes i dag mest hvitsøm; enten utskurdssøm eller tettsøm. Dette skillet mellom ugifte og gifte gjennom bruken av svartsøm på skjortene er et fenomen som har duk-ket opp i nyere tid. I folkedrakttida brukte ugifte som gifte alle variasjonene. Til vinterbunaden brukes det ikke heil skjorte, men en overdel som har halskragen og bringestykket fra skjorta, men den stopper nedenfor skuldrene. Dette plagget kalles for halsklede, og er dekorert med hvitsøm for både gifte og ugifte. Halsklede lages av tynt, hvitt lin.

Romeriksbunaden SKJORTE

Det finnes to forskjellige linskjorter, begge med broderi på krage og mansjetter. Den ene har ranker og stiliserte blomster brodert med kjedesting, attersting og grunnsøm. Dette skjortebroderiet kalles «Roser og knuter». Den andre skjorten har sikksakk-mønster brodert med plattsøm og kontursting. Begge skjortene lukkes med en halssølje og mansjettknapper i oksidert eller forgylt sølv. Det brukes samme skjorter til alle Romeriksbunadene.

Skjorte til beltestakk Kragerø beig rød

Beltestakk fra Telemark er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

Skjorte til beltestakk Kristin rød

Beltestakk fra Telemark er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

ANDRE BUNADER FRA VESTLAND

FANABUNAD

AUSTEVOLLBUNAD er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

Kvinnebunad fra Tysnes

Tysnes har hatt en lokalpreget draktskikk til etter 1900. I en periode ble Hardangerbunaden dominerende i dette området som mange andre steder i Hordaland, og en del holder fast ved a bruke denne som bunad fra Tysnes også. Men i tillegg har det gjennom mange år vært arbeidet med a rekonstruere den lokale folkedraktskikken til egne bunader fra Tysnes.

Askøybunad

Askøybunad er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

AUSTEVOLLBUNAD

AUSTEVOLLBUNAD er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

Kvinnebunad fra Austevoll

Kvinnebunad fra Austevoll er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.