Fredrikstaddrakt

I 1992 BLE BET KÄRET hver sin kommuneblomst i alle kommunene i Østfold. De fem kommunene som i dag utgiør Fredrikstad kommune fikk også hver sine blomster. Borge fikk saltsoleie, Kråkerøy fikk blodstorkenebb, Rolvsøy fikk blåklokke, Onsøy fikk nattfiol, og Fredrikstad fikk tiriltunge. Ved kommunesammenslåinga valgte Fredrikstad nattfiol som sin blomst. Disse blomstene tok Edel Ziegler og hennes mor Synnøve Thomassen utgangspunkt i da de skapte Fredrikstaddrakta. De satte kommuneblomstene sammen til en bukett som de overførte til broderimonster. Drakta består av overdel, skjørt og kep i grått ullstoff, samt skjorte i hvit bomull. Ei veske er under utarbeidelse, og det er lagd egne smykker til drakta. Disse er i sølv med innfattet granittstein. Blomstene er brodert med lintråd pa ullstoffet.

Vi oppfordrer deg til å gå gjennom våre pleieanbefalinger for de ulike komponentene i bunaden ved hjelp av vår detaljerte bruksanvisning.

Størrelser kan variere betydelig ved individuell søm, og det er viktig å ta nøyaktige mål for å sikre en perfekt passform.

Gjennom årene har vi utviklet et bredt utvalg av gavepakker for lojale kunder. Er du en av dem eller ønsker å bli det, sjekk ut noen av våre tilbud.

Her er de generelle betingelsene og i hvert enkelt tilfelle det er nødvendig å avklare i salgsavdelingen. Men det skader ikke å sjekke det ut på forhånd.

På lager
Prod. nr. 126100
Dimensjoner:
40xxs
42xs
44s
46m
48l
50xl
Pris:
35800
Prisen inkluderer bunad med skjorte. Cape, underskjørt, hodeplagg, sølv og bunadsko kommer i tillegg.
Follobunad med rødt skjørt og grønt liv

Liv

Stoffet er i brokade, og det er tre forskjellige farger å velge mellom til livet; grønt, gyllent eller vinrødt. Rundt hals- og ermeringninger har livet en smal tittekant av stakkestoffet, og bak i ryggen er det spilesøm. Livet lukkes med skjulte hekter, og er sydd fast til stakken.

8500
Follobunad med rødt skjørt og grønt liv

Stakk

Stoffet i den sjøgrønne stakken er i toskaft ull, mens den røde stakken er i mønstret ulldamask. I 2008 startet Bunader Oslo også å tilby stakk i sort klede eller ulldamask. Nederst på stakken er det en sammenhengende, brodert bord som på folkemunne kalles «bartebroderi», og over denne et rokokkopreget blomsterbroderi. Alt broderiet er i benhvitt ull- og moulinégarn. Stakken er foldelagt, og i underkant har den en fingerheklet slitesnor i samme farge som livet.

15800
Follobunad med rødt skjørt Oslo

Skjorte

Skjorten er i hvit lin med broderi i dobbel uttrekkssøm på krage og mansjetter. Det brukes ikke mansjettknapper, skjorten lukkes istedenfor med en knapp ved hvert håndledd, og en sølje i halsen.

8700
Follobunad veske
Follobunad sort veske

Veske

Vesken lages i samme stoffet som stakken, og kantes med livstoffet. Broderiet er elementer av blomsterbroderiet på stakken. Veskelåsen er i messing eller plett.

4000

Tilbehør til Fredrikstaddrakt

Ytterplagg Det brukes en halvlang cape i sort ulldamask m/nedbrettet krage. Alternativt en cape m/ståkrage og «bartebroderi» i nakken, denne lages i enten sort eller sjøgrønn toskaft eller sort ulldamask. Begge modellene lukkes med en capespenne i sølv eller messing.

Beltestakk fra Telemark er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

ANDRE BUNADER FRA VIKEN

Ofotbunad er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

Lofotbunad er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

Nordlandsbunad HVIT er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

Nordlandsbunad blå er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

Ofotbunad er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.

På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.

På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.

På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.

Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.

Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.

Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.

Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.

Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.

Bergensbunad hvit er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.

Løkenbunad er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

ØSTFOLDBUNAD er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.