Nedre Buskerudbunad

NEDRE BUSKERUDBUNAD er en vakker og tradisjonell drakt som har dype røtter i den norske kulturen. Den er kjent for sitt unike design og intrikate broderier som forteller historier om regionens arv og identitet.

Vi oppfordrer deg til å gå gjennom våre pleieanbefalinger for de ulike komponentene i bunaden ved hjelp av vår detaljerte bruksanvisning.

Størrelser kan variere betydelig ved individuell søm, og det er viktig å ta nøyaktige mål for å sikre en perfekt passform.

Gjennom årene har vi utviklet et bredt utvalg av gavepakker for lojale kunder. Er du en av dem eller ønsker å bli det, sjekk ut noen av våre tilbud.

Her er de generelle betingelsene og i hvert enkelt tilfelle det er nødvendig å avklare i salgsavdelingen. Men det skader ikke å sjekke det ut på forhånd.

På lager
Prod. nr. 126100
Dimensjoner:
40xxs
42xs
44s
46m
48l
50xl
Pris:
35000
NEDRE BUSKERUDBUNAD

Liv

Materialet som ofte brukes i livet er brokade, silke, klede eller fløyel. Livene kan være dekorert med broderi eller bånd, og de kan ha agramaner og bånd laget av ulike materialer som metall og fløyel. Moderne liv er generelt bredere og lengre sammenlignet med tidligere, og de er utformet med innsnitt for å gi en pen passform og dekke bysten på en elegant måte. Skjortene som brukes sammen med disse livene har ofte broderte halslinninger og store ermevidder, og de kommer i ulike farger og mønstre. Livet er sydd fast til stakken, og det kan ha påsydde maljer laget av sølv for ekstra dekorasjon.

8500
NEDRE BUSKERUDBUNAD

Stakk

Stakken er i sort ullstoff og er tett rynket bak, med folder og et glatt parti foran. Nederst er det en kant i rødt og grønt ullstoff med broderte kjedesting og kjedekrok. Det er også mulig å velge broderi over stakkekanten. Stakken er sydd fast til livet.

15800
NEDRE BUSKERUDBUNAD

Skjorte

Skjortene som er designet spesielt for beltestakker fra Øst-Telemark er kjent for sin tradisjonelle og detaljerte utførelse. De er ofte laget av kvalitetsmaterialer som lin eller bomull, som gir både komfort og et autentisk utseende. Broderiene i plattsøm eller korssting er karakteristiske for disse skjortene og er ofte nøye utført for å skape vakre mønstre og dekorasjoner. Kraven på skjortene er spesielt iøynefallende, og de kan variere i form og størrelse. Mange av skjortene har en halsring som gir en fin avslutning og gir et snev av eleganse. Dette elementet bidrar også til å skape en autentisk følelse av regional stil. Mansjettene på skjortene er også brodert og legger til detaljer som ikke bare er estetisk tiltalende, men som også gir skjorten en ekstra touch av håndverk og tradisjon. Det sølvutførte mansjettknappene er et ekstra element av luksus og klassisk design. Brystsplitten på skjortene er et annet område der broderiene tar plass, og dette gir et balansert og gjennomtenkt utseende. Den generelle estetikken av skjortene til beltestakker fra Øst-Telemark reflekterer den rike kulturarven og gir en følelse av stolthet og tilknytning til tradisjonene i regionen.

8700
NEDRE BUSKERUDBUNAD

Belte

Oppluten, som er den lokale betegnelsen på livet, lages i ulike materialer av silke, brokade og ull. Bak på ryggen er det påsydde sølvbånd, og livet kantes med vevde bånd langs utringningen foran og bak. Livet er sydd fast til stakken, og lukkes med sølvmaljer og kjede i sølv.

14800
Vestfoldbunad_Fløyelsliv veske Vestfoldbunad kvinnebunad

Veske

Man kan få sydd en lomme i stakken under forkleet, eller få sydd en veske i stakkestoffet. Vesken lukkes med en veskelås i sølv eller plett.

4000

Tilbehør til Nedre Buskerudbunad

Ytterplagg Det brukes en halvlang cape i sort ulldamask m/nedbrettet krage. Alternativt en cape m/ståkrage og «bartebroderi» i nakken, denne lages i enten sort eller sjøgrønn toskaft eller sort ulldamask. Begge modellene lukkes med en capespenne i sølv eller messing.

Andre bunader fra Buskerud

Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.

Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.

Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.

Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.

På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.

På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.

På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.

På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.

På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.