Ytterplagg Det brukes en halvlang cape i sort ulldamask m/nedbrettet krage. Alternativt en cape m/ståkrage og «bartebroderi» i nakken, denne lages i enten sort eller sjøgrønn toskaft eller sort ulldamask. Begge modellene lukkes med en capespenne i sølv eller messing.
Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.
Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.
Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.
Bondekvinnene i Follo ble i 1953 inspirert av bl.a en omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum, og de startet derfor opp arbeidet med å lage en egen Follobunad. Ønsket var en bunad med brodert stakk, og bondekvinnene tok utgangspunkt i en cape fra Herrefosser i Rakkestad som var i rødt mønstervevd stoff med applikasjoner og benhvitt silkebroderi langs nedkanten som de hadde sett på tekstilutstillingen. Først i 1970 ble bunaden slik vi kjenner den i dag endelig lansert.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
På 1920-tallet arbeidet blant andre Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag med å utvikle en egen Romeriksbunad, og det første forslaget ble presentert i 1930. Forslaget inkluderte en stripet stakk i grønt og burgunder, samt et skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man fortsatte arbeidet med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Broderiet var basert på en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, som opprinnelig kom fra Asak i Skedsmo. Etter hvert som arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.