Til bunaden brukes det både lin og bomull i skjortene. Noen skjorter er tett rynket i halsen og ved håndlinningene og kalles rukkeskjorte, mens andre har slette ermer og ikke rynker ved halskragen og kalles glatt skjorte. Rukkeskjorta er eldre enn
den glatte. Både på halskrage, håndlinninger og i bringa er det broderi. Tradisjonelt var broderiet i bringa sydd direkte på skjortestoffet, på hver side av splitten. I dag blir det brodert på ei los bringelist. Det brukes samme skjorter til alle Hardangerbunader.

Stoffet i den svarte bunaden er klede. I 2008 startet vi også å tilby bunaden i hvit, lyseblå, blå og sjøgrønn klede eller ulldamask. Nederst på stakken er det en sammenhengende, brodert bord som på folkemunne kalles «bartebroderi», og over denne et rokokkopreget blomsterbroderi. Alt broderiet er i ull- og moulinégarn. Stakken er foldelagt, og i underkant har den en fingerheklet slitesnor i samme farge som livet.

Til dagens bunader er mangfoldet i teknikker og mønstre som blir brukt på beltene og bringedukene mindre enn det var i det tradisjonelle materialet. Perlebroderte, vevde eller broderte uten perler – alle variantene med uendelige mønstervariasjoner har vært i bruk. Det var vanlig ha flere belter og bringeduker. I tillegg fins det bringeduker som bestrår av innførte stoffer, gjerne dekorert med metallkniplinger eller band. Ofte var det en viss sammenheng mellom dekoren på bringe-duk og belte, men de trengte ikke å være like, slik de ofte er i dag. Beltene ble lukket med hekter eller spenner, gjerne i sølv. Andre beltetyper som lærbelter, gjerne med nagler, var også i bruk.
I tillegg til denne beltetypen kunne gifte kvinner bære stølebelte. Dette er metallstøler som er montert på stoff eller lær. Fangband er en type band som festes under beltet slik at det henger ned midt foran utenpå forkleet. Dette har også vært i bruk tradisjonelt og er det til bunaden i dag. Det brukes både vevde og broderte fangband i området, og enkelte med perledekor fins også bevart. I tillegg bruker noen fagreim av skinn sammen med stølebeltet, 0g det har tradisjonelt hørt til gifte kvinners klesdrakt.

Et av kjennetegnene på en hardangerbunad er jo gjerne det hvite forkleet med innfelt broderi i det vi kaller hardangersøm. Folkedrakthistoria i Hardanger forteller om slike forklær, men det fins også mange andre typer å velge i.
De hvite for klærne var til aller høyeste stas, og knyttes til kirkelige høytider. De fins både i lin og bomull, og mellomverket kan være i uttrekkssøm eller filering. Det felles inn med hullfald over og under, og nedafor er forklestoffet dobbelt, som en brei fald på 10-12 centimeter. Forkleet skal stoppe 5-7 centimeter over stakkekanten.
Det er ofte faldet med hullfald langs begge sidene,
og festes i livet under beltet.
I tillegg hadde kvinnene mange andre forkletyper.
De var i mønstret bomull, i hjemmeved ull eller lin, eller i mer eksklusive inførte stoffer. Det er mange ulike farger og mønstre i de gamle forklærne, og bredde og lengde på dem har også variert med tid og anledning. En del har tatt i bruk slike forklær igjen til dagens bunader, basert på kunnskap om det bevarte draktmaterialet.

Det har vart flere ulike trøyer i bruk i dette området. Den yngste trøya kalles snedatrøye og har
samme fasong som livet, men med ermer. Den kom i bruk på slutten av 1800-tallet og er å regne som et alternativ til livet og ikke et utenpåplagg.
Trøya lages i svart ullstoff, gjerne klede. Framstykkene har samme fasong som livet, med sne av samme type. Som livet er den lukket foran med hekter, og ringet slik at bringeduken er synlig foran.
Halsringinga slutter tett til

Bunad med skjorte, sjal, veske og belte i hvit, lyseblå, blå, grønn eller sort farger lages etter dine mål på vår egen systue i Oslo. Forkle, cape, sølv og bunadsko kommer i tillegg.

Kontakt oss på telefon, via kontaktskjemaet på hjemmesiden, eller epost.  Besiktigelse, prøving og bestilling av bunad gjøres etter avtale. Vi er tilgjengelige for avtale alle dager i uken og lørdag.